Les “De digitale offentlige rommenes uendelige og poetiske kjedsomhet”, osloBIENNALENs julehilsen

Når vi nå avrunder året er vi takknemlige for alle kunstnere og samarbeidspartnere som har stått på for at vi kunne få på plass et bredt program som har holdt høy kvalitet, i en periode preget av Covid-19. Alle har vist en imponerende evne til å være fleksible og løsningsorienterte mens premissene og mulighetene stadig har skiftet, i takt med nye og endrede smittesituasjoner og råd og regler fra myndighetene. De ulike prosjektene har primært funnet sted gjennom offentligheter som radio, podcast, vimeo, workplace, facebook, instagram, bøker, film, nettsteder, nettworkshop, og enkelte fysiske lokasjoner du kan passere forbi (helst nokså individuelt og sporadisk). Vi er også takknemlige for at publikum har engasjert seg i disse prosjektene.

Vårt år begynte for alvor med programmet Public Sounds i mai. Det besto av et digitalt gjenhør med Øystein Wyller Oddens lydprosjekter fra Rådhuset, samt to digitale kunstnersamtaler, før Alexander Rishaugs bok og vinylskive ble presentert i en online midnattskonsert, 25.mai.

Rishaugs Y (59° 54’ 54.76” N 10° 44’ 46.03” Ø), tar utgangspunkt i lydopptak fra regjeringskvartalet. Resultatet kan beskrives som et sonisk portrett av den forlatte bygningens nåværende tilstand av hjemsøkt tomhet, og avslører hvordan dette fraværet som fremkalles av tomheten kan kobles til hendelsene 22. juli, 2011. Tore Stavlund har skrevet et vakkert essay om prosjektet, Fraværets hjemsøkte tomhet, et sonisk portrett av høyblokka. – du finner det på våre nettsider.

Siden det har programmet gått i en ujevn rytme med flere sterke prosjekter som kanskje særlig har som fellestrekk at de er egenartede i form, varighet, produksjon, prosess, materialitet, medium og tematikk. Dette er noe som er og har vært en av biennalens store styrker siden starten; at hvert enkelt prosjekt utvikles og forløses på egne premisser, uten å styres inn i en strengt definert ramme. Det er byen og offentlige rom som er utgangspunkt og locus for verkene; de formuleres og formes av de omkringliggende rom og sfærer– og ethvert slikt sted (om det er fysisk eller digitalt) er et nettverk av politikker, historier, samtaler, mytologier, m.m. som bryter mot hverandre og sammen danner en pulserende offentlighet.

I sommerprogrammet fikk vi gjenoppleve Javier Izquierdos film Crimes of the Future – en film om en film om en bok om en by og Jonas Dahlbergs filmNotes on a Memorial. Begge filmene ble lansert i fjor på Kunstnernes Hus i forbindelse med symposiet "Where Memories Are Made: Film and the Politics of Remembrance", og ble i juni, juli og august tilgjengelig for strømming på våre nettsider.

Crimes of the Future kretser rundt ulike personers refleksjoner omkring den danske filmskaperen Henning Carlsens ikoniske filmatisering av Hamsuns Sult fra 1966, og viser hvordan romanen og filmen har formet våre forestillinger om både Oslo og kunstnerrollen. Notes on a Memorial, som ble tilgjengelig noen dager før 22. juli, tok oss på en stillferdig og poetisk måte tilbake til noen av de refleksjonene som ble gjort i etterkant av terroren på Utøya. Filmen viser også hvordan kunsten i det offentlige rom kan brukes som et redskap til å tegne opp konfliktlinjer som i liten grad har noe med kunstverkets eller kunstnerens intensjon å gjøre.  

I løpet av sommeren og tidlig høst gjennomførte vi to serier nettbaserte og stappfulle tegneworkshop under Mônica Nador og Bruno Oliveiras ledelse. De var med over nett fra Brasil. Sammen med kunstnerne utforsket publikum videre koblinger mellom å tegne, å se og å fortelle individuelle historier, og det å forme en grammatikk for erfaringer som ikke alltid er de som får størst plass i de offentlige narrativene. Det ble også gjennomført en utendørs trykke-workshop på Sletteløkka i tråd med de offisielle smittevernreglene i en periode der smittetallene var lave i Oslo.

Høstprogrammet ble for alvor sparket i gang med OSV. Oslos samlede verk av Jan Freuchen, Sigurd Tenningen og Jonas Høgli Major. 26. september åpnet en ny inkarnasjon, den tredje i biennalens historie. Der pekte de igjen på nye elementer som inngår i byens materialitet, bla. med en hyllest til en av skulpturene som måtte forlate paviljongen (til sitt hjem ved Slemdal Skole), villsvinet Il Porcellino, hvis avstøpte ben ble del av den nye skulpturen Tverrsum. Dette er en skulptur med integrert lydverk, med opptak av Jan Martin Smørdal fra flere steder i Oslo.

Rose Hammers nasjonale episoder 2, The Radical Flu, ble fra 29. oktober presentert på RadiOrakel i et åtteepisoders hørespill. Hver uke frem til 17. desember problematiserer de politikk, kunst, kjønn og religion med Spanskesyken i 1918 som prisme. Hørespillet og radiosendingene, der de har invitert gjester som Chantal Mouffe, Kari Brandtzæg, Sille Storihle, Kari Veiteberg, Espen Søbye med flere er tilgjengelige som podcast og på theradicalflu.org.

Katja Høsts postkortprosjekt Y-Blokka, ble i november en vakker og viktig bok på Orfeus Forlag om minnepolitikk, arkitektur og kulturvern i offentlig rom. Nå som Y-blokka er revet ned, blir boken en sterk avskjed med en bygning som symboliserer mye for mange, som velferdsstat og felleskap. Etter 22. juli fikk bygget rollen som minnemiljø etter terrorhandlingen som fortsatt preger oss.

Året er i ferd med å avsluttes, og det gjør vi med Mette Edvardsens levende bøker, sendt ut til publikum som håndskrevne brev til unike mottakere. Publikum meldte inn sine ønskede bøker, og kunne så få tilsendt en bok på enten engelsk, norsk, svensk, italiensk, tysk, fransk, spansk, latvisk eller russisk. Listen ble fulltegnet i løpet av den siste uken i november og de totalt 184 brevene er nå i ferd med å nå sine adressater. Det er fristende å sitere Frøydis Århus sitt essay om prosjektet:

«Det å lese er ein einsam praksis ... Litteraturens negasjon av kollektivet er nådelaus, og bøkene vil alltid krevje tid og merksemd i byte mot innhaldet. Litteraturens utilgjengelege natur gjer at han står i hierarkisk særstilling som noko opphøgd.»

"Times has fallen asleep in the afternoon sunshine - A library of living books" - Brevprosjektet. Foto: Mette Edvardsen

Oslobiennalen er, som det offentlige rom, en dynamisk, hektisk og til tider uforutsigbar affære. Vi håper at kunsten som produseres og formidles av oss på ulike måter kan gripe inn i folks liv og gi noen opplevelser som får dem til å fornemme at det finnes opplevelser, erfaringer og inntrykk som kanskje kan rykke oss litt ut av det vante. Enten du ferdes ute i offentlige rom, eller sitter på hjemmekontoret. Vi håper at kunstprosjektene du opplever i Oslobiennalen kan være med på å gi deg noen perspektiver på kunsten og byen du lever i, hverdagen din og både de store og små hendelsene som til sammen er med på å støpe livene våre.

Med dette ønsker vi å takke for året som gikk og ønske en fredelig høytid og et godt nytt år!

osloBIENNALENFØRSTE UTGAVE