“På med ørene!” For å bedre lytteropplevelsen har vi spurt fem musikere, kuratorer og pedagoger om deres beste tips.

Å lytte til kunst kan være utfordrende. Musikk har vanligvis rytmer som holder på oppmerksomheten vår og drar oss med videre. Lydverkene vi møter i gallerier og museum derimot virker annerledes. Her kan det være lange partier av stillhet eller ustemte harmonier. I mange tilfeller er det helt umulig å vite hva som venter, vil det plutselig komme noe helt annet eller skal vi høre denne tonen lenge? For å bedre lytteropplevelsen har vi spurt fem musikere, kuratorer og pedagoger om deres beste tips.

Lytte-tips 1: Ikke stress

Et tips samles alle de spurt seg om: ikke anstreng deg for hardt! “Det finnes ingen fasit“ forteller Lasse Marhaug, “din opplevelse kan ikke dikteres”. Marhaug har siden 1990-tallet markert seg som en av de mest aktive i den mye omtalte norske støyscenen med et hundretalls plateutgivelser og en rekke turnéer bak seg. Marhaug anbefaler å konsentrere seg, men understreker samtidig at “det er helt OK hvis det ikke skjer noe”. 


Lasse Marhaug i studio. Marhaug har et hundretalls plateutgivelser bak seg og vel etablert i den mye omtalte norske støymusikken. Foto: Lasse Marhaug.

Viviana Vega fikk det samme rådet da hun på sin første improkonsert prøvde å gjøre mening av hva hun hørte. Vega er musiker som har vært del av en rekke band i Oslos alternative scene samt en av arrangørene bak konsert og utestedet Sound of MU i sin tid.


Mange tror de må ha masse forkunnskaper eller forstå intensjonen til musikeren for å kunne oppleve lydkunst, og at det alltid er dønn alvorlig, men det finnes ingen riktig eller gal reaksjon - det viktigste er å lytte og være til stede i øyeblikket. Noen ganger føler man for å le, andre ganger vil man reagere med å bli søvnig og noen ganger kjenner man ubehag. Det viktigste er å ha en egen opplevelse og å være åpen for å føle noe nytt. Lydkunstnere tar ofte lyder vi hører hele tiden og tar for gitt, og gjør dem til verk, litt som malere gjør med det vi ser. Noen lydkunstnere lager soniske landskapsmalerier, andre lager mer abstrakte "malerier".


“En god lytteopplevelse gir meg tilgang til noe inni meg selv og noe større utenfor meg selv.” forteller Viviana Vega, multiinstrumentalist og delaktig i en rekke Osloband, blant annet Masselys og WHALESHARKATTACKS. Foto: Privat.

Lytte-tips 2: Forsink hjernen

Kjell Samkopf har vært professor ved Norges musikkhøgskole i en årrekke og beskriver på fascinerende vis hvordan vi med fordel kan forsinke to av hjernens automatiserte funksjoner for å lytte bedre:


Å endre din lytting til å bli en viljestyrt aktiv handling, og ikke kun en passiv respons på lydlige stimuli, krever en anstrengelse. Det handler om å åpne opp for lytting, som innebærer at vi bevisst må holde to av hjernens automatiske funksjoner i tømme. Den ene er hjernens iboende virksomhet å assosiere; hvilket i denne sammenheng går ut på at hjernen automatisk sammenligner hva du hører i øyeblikket med noe du har hørt før. Dette kjennetegnes ved at straks du hører noe, så dukker det opp en liten stemme inni hodet som sier: dette høres ut som ... eller, dette minner meg om ... (ett eller annet jeg har hørt før). Straks dette inntreffer slutter du å lytte, og du begynner å sammenligne. Noen mennesker liker imidlertid å bli «carried away» av sine assosiasjoner. 


Hjernen har også et nedarvet behov for å bestemme lydkilde: den vil gjerne vite hva som er opphavet til lyden. Dette innebærer at din lytting er mer årvåken i den fasen der du lurer på hva slags lyd dette er. Straks du – riktig eller feilaktig – bestemmer deg for hva som er opphavet til lyden, slapper du av i – og i verste fall slår fullstendig av – lyttingen. 
Disse to funksjonene kan vi ikke overstyre med viljen, men vi kan forsinke dem, og prøve å holde vår lytting festet på, eller i det minste bringe den tilbake til, det vi lytter på akkurat her og nå


Kjell Samkopf har skrevet over 50 bestillingsverk i ulike sjangre: kammermusikk, orkestermusikk, elektroakustiske verk, musikk til dans, film og NRK-produksjoner, musikk til undervisningsbruk, og en rekke verk for slagverk. Foto: Sverre Hoel.

Lytte-tips 3: Bruk sansene

Gitt at vi klarer å holde hjernens trang til å assosiere og definere i sjakk, om enn bare for en stund, kan Bjørn Hatterud sitt tips om å åpne opp for sansene være til hjelp. Hatterud har jobbet med musikk både som musiker, kurator, kulturskribent og kunstkritiker og vil sammenligne det å lytte på kunst med en skogtur:


Hva gjør du når du skal høre på lyd uten rytme, melodi eller tradisjonell harmonikk? Gjør det samme som når du går en tur i skogen, og du hører suset fra en grein, rislingen i en bekk, fotavtrykket mot skogbunnen, røtter som knekker, fugler som letter eller et dyr som diskret skritter i bakgrunnen et sted. Innblandet flydur, en motorsag, en gressklipper eller en trimmet moped i det fjerne. Går du inn i et lydverk der lydene er ukjente og nye kan du betrakte dem som du ser et abstrakt bilde, fokusere på detaljene, nyte helheten, sette deg tilbake, gi deg over ende - eller kritisk analysere om dette er bra eller i din smak. I møte med lydene som ikke er gitt et rammeverk du er vant til kan du lytte og leve deg inn i det sansene gir deg, de automatiske assosiasjonene og de treigere refleksjonene. Det er ingen som kan love deg at du vil like annerledes lyder, akkurat som ingen kan love deg en hyggelig skogstur eller et fint møte med et abstrakt maleri. Det er lov å legge det fra seg midtveis og det er lov å la seg forsvinne inn i opplevelsen. Det er ingen konkurranse dette, det er en opplevelse du kan oppsøke hvis du vil.


Bjørn Hatterud er både kunstkritiker, kulturskribent, kurator og støymusiker. Foto: Fin Serck-Hansen.

Lytte-tips 4: Øvelse gjør mester

Flere har allerede vært innom tipset forfatter og kurator Lars Mørch Finborud utdyper med sitt første minne av en god lytteropplevelse:


Når jeg var liten forvillet jeg meg inn i et dynetrekk og kom meg ikke ut. Først var jeg skrekkslagen, men så var det som jeg måtte slå av synet og la lytting kompensere. Jeg lå stille og hørte på folk som gikk i oppgangen, trikker som rullet forbi, naboens TV-apparat som alltid sto på, byduer på takrenna, avisbudet med det raslende knippet som halset opp trappen med kveldsutgaven, før jeg hørte noen som stakk en nøkkel inn i dørlåsen. Kanskje ikke en hyggelig, men likevel en intens og sanseskjerpende opplevelse.


Lars Mørch Finborud har jobbet som kurator for musikkscenen på Henie Onstad kunstsenter i en årrekke. Her er Finborud i gang med jubileumsutstillingen ved Kunstnernes hus som åpner i slutten av mai 2020. Foto: Idun Bjerkvik Leinaas

For å høre alle lydene vi ellers ikke hører, anbefaler Finborud å øve:


Husk at lyd er et fysisk og komplekst materiale, som maling på lerret eller stein i et byggverk, og kommer i like mange former og kvaliteter – selv om det er usynlig. Vi har blitt for vant til å bare bruke øret for å fordøye språk og harmonier, men om vi trener ørene, på samme måte som øyne og smaksløker har blitt dyrket gjennom århundrer, kan lyd formidle like mye informasjon, komplekse ideer og nyanserte historier. På med ørene! 

Den 25. mai fra kl 19.00 til 00.00, strømmes Alexander Rishaug sitt lydverk Y (59°54’54,76”N 10°44’46,03”Ø) på Oslobiennalen.no.

osloBIENNALENFØRSTE UTGAVE